Victoria Quotes

Rate this book
Clear rating
Victoria Victoria by Knut Hamsun
7,714 ratings, 3.75 average rating, 554 reviews
Open Preview
Victoria Quotes Showing 1-26 of 26
“And love became the world's beginning and the world's ruler; but all its ways are full of flowers and blood, flowers and blood.”
Knut Hamsun, Victoria
tags: love
“Love is God’s first word, the first thought that sailed through his mind. When he said: Let there by light! there was love. And he was well-pleased with what he had made, nor did he wish any of it unmade. And love was the world’s origin and the world’s ruler; but all its ways are filled with flowers and blood, flowers and blood.”
Knut Hamsun, Victoria
“Og kjærligheten blev verdens ophav og verdens hersker, men alle dens veier er fulle av blomster og blod, blomster og blod.”
Knut Hamsun, Victoria
“If she only knew that all of his poems had been written to her and no one else, every single one, even the one to Night, even the one to the Spirit of the Swamp. But that was something she should never know.”
Knut Hamsun, Victoria
“Takva je ljubav.
Ona može da uništi čoveka, i nanovo ga podigne i preporodi. Danas može da voli mene, sutra tebe, a već sutra uveče nekog stranca, toliko je nestalna. Ali može i da bude čvrsta kao nesalomljiv pečat, može neugasivo da plamti do samrtnog časa.”
Knut Hamsun, Victoria
“Slik var kjærligheten.
Den kunde ruinere sin mand, gjenreise ham og brændemeærke ham igjen; den kunde elske mig idag, dig imorgen og ham imorgen nat, så ubestandig var den. Men den kunde også holde fast som et ubrytelig segl og blusse like uutslukelig til dødens stund, for så evig var den.”
Knut Hamsun, Victoria
“Asked what love is, some reply: It is only a wind whispering among the roses and dying away. But often it is an inviolable seal that endures for life, endures till death. God has fashioned it of many kinds and seen it endure or perish.”
Knut Hamsun, Victoria
tags: god, love
“What have you done to your eyes? They’re all red. Have you been crying?’ ‘No,’ he answers, laughing, ‘but I’ve been staring into my fairy tales, where the sun is very strong.”
Knut Hamsun, Victoria
“No he tenido la mujer que hubiera necesitado en la vida; pero no por esto carezco de alegrías. Sólo que las enturbio; siempre las enturbio.”
Knut Hamsun, Victoria
tags: mujer
“Alas, love turns the human heart into a mildewed garden, a lush and shameless garden in which grow mysterious, obscene toadstools.”
Knut Hamsun, Victoria
tags: love
“It's always the same story. Naturally one doesn't get the woman one should have had; but if by some damned freak of reason and justice it ever does happen, then of course she dies immediately after.”
Knut Hamsun, Victoria
tags: death, love
“Yes," he answered, "it's a strain being witty at my age. I'm giving it up.”
Knut Hamsun, Victoria
“Ak, kjærligheten den gjør menneskehjærtet til en sophave, en frodig og uforskammet have hvori står hemmelighetsfuld og fræk sop.”
Knut Hamsun, Victoria
“Love was God's first word, the first thought that sailed across his mind. He said, Let there be light, and there was love.”
Knut Hamsun, Victoria
tags: god, light, love
“   "But has anything happened to you? Your face is so strangely distorted."
   "No, I'm smiling," he said. "This is going to be my way of smiling. I want this grimace to be my hallmark.”
Knut Hamsun, Victoria
“Åh, kjærligheten den er en sommernatt med stjerner på himmelen”
Knut Hamsun, Victoria
“Such was love. It could ruin a man, raise him up again, and then brand him anew; it could fancy me today, you tomorrow, and someone else tomorrow night, that’s how fickle it was. But it could also hold fast like an unbreakable seal and blaze with unquenchable passion until the hour of death, because it was eternal. So, what was the nature of love?”
Knut Hamsun, Victoria
tags: love
“Y el amor fue el origen del mundo,
el maestro del mundo.
Mas todos sus caminos están llenos de flores y de sangre, de sangre y de flores.”
Knut Hamsun, Victoria
“Such was the nature of love. No, no, again it was very different, it was like nothing else in the whole world. It came to earth on a spring night when a young man saw two eyes, two eyes. He stared and saw. He kissed two lips—it was as though two flames met in his heart, a sun flashing at a star. He fell into a pair of arms, and he heard and saw no more in the whole wide world. Love is God’s first word, the first thought that sailed through his brain. When he said, “Let there be light!” there was love. And everything that he made was very good, and no part thereof did he wish undone. And love became the world’s beginning and the world’s ruler; but all its ways are full of flowers and blood, flowers and blood.”
Knut Hamsun, Victoria
“Går De her og tenker?
Nei, svarer han. Om jeg tenker? Nei jeg går her bare.”
Knut Hamsun, Victoria
“О, любовта превръща човешкото сърце в градина, едновременно разкошна и безсрамна, в която избуяват и цветя, и бурени!”
Кнут Хамсун, Victoria
tags: love
“Sådan var kærligheden.
Den kunne ruinerer en mand, genrejse ham og brændemærke ham igen; den kunne elske mig i dag, dig i morgen og ham i morgen nat, så ubestandig var den. Men den kunne også holde fast som et ubrydeligt segl og blusse lige uudslukkeligt til dødens time, for så var evig var den. Hvordan var da kærligheden?
Åh, kærligheden den er en sommernat med stjerner på himlen og duft på jorden. Men hvorfor får den ynglingen til at gå skjulte veje og hvorfor får den oldingen til at stå på tæer i sit ensomme kammer? Ak, kærligheden den gør menneskehjertet til en svampehave, en frodig og uforskammet have hvor der står hemmelighedsfulde og frække svampe.
Får den ikke munken til at luske ind i lukkede haver og lægge øjet mod de sovendes vinduer om natten? Og besætter den ikke nonnen med dårskab og formørker prinsessens forstand?”
Knut Hamsun, Victoria
tags: love
“Får den ikke munken til å luse indover stængte haver og lægge øiet ind til de sovendes vinduer om natten? Og besætter den ikke nonnen med dårskap og formørker prinsessens forstand? Den slår kongens hode i veien så hans hår feier alt veiens støv, og derunder hvisker han ublu ord for sig selv og ler og stikker tungen ut.”
Knut Hamsun, Victoria
“Pues ¿qué era el amor? Un viento que susurra en las rosas, no, una fosforescencia amarilla en la sangre. El amor era una música ardiente como el infierno, que hace bailar los corazones de los ancianos. Era como la margarita que se abre de par en par ante la llegada de la noche, y como la amapola que se cierra por un suspiro y muere cuando se la toca.
Así era el amor.”
Knut Hamsun, Victoria
“El amor es la primera palabra de Dios, el primer pensamiento que navegó por su cerebro. Cuando Él dijo: ¡Haya luz!, hubo amor. Y todo lo que había creado era bueno, y no había nada que quisiera haber cambiado. Y el amor fue el origen y el señor del mundo, pero todos sus caminos están llenos de flores y sangre, de flores y sangre.”
Knut Hamsun, Victoria
“Pero he mirado dentro de mis cuentos y hay mucho sol en ellos.”
Knut Hamsun, Victoria