Et helgenskap er et skap som huser fremstillinger av helgener, gjerne i form av skulpturer eller malerier. Helgenskapet var vanlig i norske kirker frem til reformasjonen, og hadde fløydører som kunne åpnes og lukkes. Disse var gjerne rikt dekorert både på innsiden og yttersiden, slik at fremstillingen av helgenene fikk en staselig ramme. Helgenskapet sto gjerne plassert på alteret i kirken, derfor kalles det også for alterskap. Understykket, eller sokkelen, på helgenskapet kalles predella. Helgenskapene har vært laget i tre.
helgenskap
Helgenskapet i Ringsaker kirke regnes som det best bevarte helgenskapet i norsk kirkekunst.
Helgenskapets funksjon
Helgenskapets fremste funksjon har vært å hedre og ære helgenene. Samtidig kunne man fortelle en historie ved å åpne de rikt dekorerte dørene på skapet. Dørene er gjerne rikt utskåret i tre, malt i farger, og gjerne forgyllet, som for eksempel alterskapet i Ringsaker kirke.
Bevarte helgenskap
Helgenskap, og fragmenter av skap, finnes i hele Europa. I Norge finnes det helgenskap helt tilbake fra 1200-tallet, mens de fleste bevarte helgenskapene er fra 1400- og 1500-tallet. Trolig har mange helgenskap gått tapt over tid, og i dag står mange helgenfigurer igjen uten at de tilhørende skapene er bevart. En av de største samlingene av helgenskap, og fragmenter av skap, i Europa finnes i kirkekunstsamlingen ved Universitetsmuseet i Bergen, som viser utviklingen fra 1200- til 1500-tallet. I tillegg finnes det godt bevarte helgenskap ved museer i Stockholm, Barcelona og München.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.