I 1907 fikk Marie engasjement ved Nationaltheatret der hun spilte mindre roller. Teatersjef Bjørn Bjørnson hadde lovet henne rollen som Elina i Knut Hamsuns stykke Ved rikets port, men oppsetningen lot vente på seg.
Våren 1908 kom Knut Hamsun til Kristiania for å feire utgivelsen av romanen Benoni, og Marie fikk anledning til å treffe ham. De gikk på Theatercafeen for å diskutere rollen og ble umiddelbart kjærester.
Forholdet til samboeren Lavik hadde skrantet en stund, men da han brått døde i juni 1908, ble Marie overveldet av skyldfølelse. Selv om de ikke formelt var gift, hadde Marie brukt etternavnet Lavik. Dette skapte komplikasjoner, siden samboerskap på denne tiden kunne straffes både med bøter og offentlig skam. Knut Hamsun, som selv lå i skilsmisseforhandlinger, nektet å trøste henne.
Relasjonen til Hamsun var nær og lidenskapelig, men fra første stund preget av sjalusi og turbulens. Aldersforskjellen var betydelig, 22 år. Knut Hamsun skrev riktignok skuespill, men han hadde lite respekt for skuespillere som han oppfattet som falske og overflatiske.
Hamsun hadde også utviklet en sterk motvilje mot moderniseringen av samfunnet, og kvinner med utdanning ble for den selvlærte forfatteren et symbol på det han oppfattet som en negativ samfunnsutvikling. Marie var både skuespiller og, etter tidens norm, velutdannet med sin gode artium. Hamsun forlangte at hun brøt med både teatret og vennene sine og heller nærmet seg idealet om bondejenta fra Østerdalen.
De giftet seg i juni 1909, og Marie forsøkte å jenke seg etter ektemannens krav. Knut tok henne med til ulike pensjonater der han kunne skrive, men Marie tålte dårlig å gå uvirksom og vente på at Knut skulle bli ferdig med dagens økt. Ekteskapet knaket derfor i sømmene flere ganger de første årene. Dette bedret seg da paret kjøpte gården Skogheim på Hamarøy i Nordland. Her fikk Marie det praktiske ansvaret for gården og fødte i perioden 1912–1916 tre av parets fire barn. Knut klarte imidlertid ikke å skrive på Skogheim og fortsatte å tilbringe tid på ulike pensjonater. I 1917 solgte han gården, og familien bosatte seg i Larvik, der yngstebarnet Cecilia ble født. I 1918 flyttet de videre til Nørholm, mellom Grimstad og Lillesand, der de ble boende.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.