Geita fyrstasjon ble anlagt som familiefyr med en enkel, enetasjes trebygning som kunne romme en fyrvokter og hans familie. Et tilbygg for den andre ordens fyrlykta var plassert i det ene hjørnet av huset. Lyktehuset fikk en spesiell, høy lyktehatt. Den er svært karakteristisk og er den eneste av sitt slag i Norge. Denne lyktehatten er for øvrig en av grunnene til at Geita fyr senere ble fredet. På tross av relativt trange boforhold og vanskelige landingsforhold ser det allikevel ut til at familiene trivdes på Geita. Frem til 1956, da stasjonen ble gjort om til tørnstasjon, var det bare seks fyrvoktere og deres familier som var stasjonert her.
På 1930-tallet fikk fyret økt bemanning ved at det ble ansatt en fyrassistent. Han og hans familie fikk egen bolig like ved fyret. I 1956 ble Geita fyr også gjort om til tørnstasjon. Dermed var det ikke lenger behov for assistentboligen, og denne ble solgt og fjernet. Samme år fikk også fyret strøm. Den kom fra et dieselaggregat i uthuset. Etter avbemanning sto fyrbygningene lenge ubenyttet, men var i så god stand at de ble fredet etter Kulturminneloven i 1999. Kystverket leier nå fyret ut til en gruppe privatpersoner som driver det som besøksfyr.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.