Etter at hettittene hadde erobret Babylon i ca. 1595 fvt., slo de seg ikke ned der, men trakk seg tilbake langs Eufrat og etterlot seg et Babylonia i kaos. Dette la grunnlaget for at en ny makt kunne etablere seg.
Kasittenes nærvær i det nordlige Babylonia er sporadisk omtalt i kildene fra rundt midten av 1700-tallet fvt., dels som grupper (noen ganger omtalt som aggressive) som holdt til i utkanten av i byene, dels som leiesoldater i den babylonske hæren og dels som leiearbeidere på jorden. Deres opphav er omdiskutert, og språket deres, som er dårlig belagt, er ikke beslektet med noe kjent språk. Muligens kom de fra Zagros-fjellene i det sørvestlige Iran. De nærmere omstendighetene omkring deres maktovertagelse i Babylonia er uklare. I dag mener flere at kasittenes maktovertagelse utgjorde slutten på en fredelig infiltrasjonsprosess gjennom lengre tid.
Kasittene satt ved makten i Babylonia i rundt 400 år. De videreførte i det store og hele den gammelbabylonske sivilisasjonen. Kongene lot skrive de fleste av sine innskrifter på sumerisk. Brev og kontrakter ble skrevet på akkadisk, og de senere kongene hadde rene babylonske navn.
Kasitterkongene restaurerte templene til de babylonske gudene i Ur, Uruk og Isin, men hadde også sine egne guder. Sjuqamuna og hustruen Sjimalja var kongefamiliens spesielle beskyttere, og overhodet for panteon var Harbe (også dyrket av hurriene).
Høydepunktet for det kassittiske styret i Babylon synes å ha vært under kongene Kurigalzu 2 (cirka 1332–1308) og hans etterfølgere. Kurigalzu 2 var en dyktig feltherre og erobret, ifølge en senere kilde, Assyria, Elam og «Sjølandet» (et dynasti sør for Babylon som oppstod i tomrommet etter Hammurabis gammelbabylonske dynasti).
Det er tydelig at kasittene også spilte en rolle i standardiseringen av akkadiske og babylonske tekster. De kopiene av den mesopotamiske litteraturen som er funnet i bibliotekene fra 1. årtusen fvt. ble muligens komponert, og i hvert fall kopiert, under kasittene, og de senere babylonske skriverne regnet seg for å nedstamme fra skriverstanden i kasittisk tid.
Kasittene innførte også et nytt dokument til bevitnelse av kongelige jordgaver, det såkalte kudurru. Dette var ofte en forseggjort bautastein, cirka 1 m høy, der de gudene som hadde vært vitner til transaksjonen, var avbildet.
Utgravninger i Nippur, det viktigste religiøse senteret i det gamle Sumer, har avdekket ca. 12 000 kileskrifttavler fra denne perioden. De fleste av tekstene er av økonomisk art og viser at det kasittiske Babylonia var meget velstående.
Korrespondansen fra Amarna er en viktig kilde til perioden og viser at kassittene også hevdet seg internasjonalt. Dessverre er kildene for mangelfulle til at vi kan danne oss noe fullstendig bilde av dette kanskje mest stabile av alle de mesopotamiske rikene. Enkelte har hevdet at det først er fra kasittisk tid at vi virkelig kan tale om noen «babylonsk stat».
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.