Hopp til innhold

Okeanidene

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Okeanida Doris på en hippokampos. Relieff fra 100-tallet f.Kr.
Evrynome avbilda til venstre på en vase fra ca. 400 f.Kr.
Okeanider malt av Gustave Doré på 1860-tallet.

Okeanidene (gammelgresk: Ὠκεανίδες, flertall av: Ὠκεανίς) var i gresk mytologi de 3000 døtrene til titanene Okeanos og Tethys. De er regnet blant nymfene og hver av dem var skytsguder for bestemte elver, kilder, lunder og hav.[1] En del av dem var nært assosiert med titangudene, slike som Kalypso, Klymene, Asia, Elektra, eller personfiserte abstrakte konsepter, som Tyche, Peitho.

En av disse mange døtrene er også sagt å ha vært gemalinnen til guden Poseidon, ofte nevnt som sjøgudinnen Amfitrite,[2] men oftest nevnt som en av nereidene.[3]

Okeanos og Tethys hadde også 3000 sønner, elvegudene potamoene (Ποταμοί, Potamoi «elver»), som ble far til najadene.[4] Selv om en del kilder begrenser begrepene «okeanidene» til døtrene, er det andre som inkluderer både sønnene og døtrene i dette.[5]

Den greske forfatteret Hesiod har i sitt verk Theogonien en liste over Okeanidene.

Den finske komponisten Jean Sibelius skrev et orkesterverk kalt for Aallottaret (Okeanidene) i 1914.[6]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Hesiod: Theogonien, 346 ff
  2. ^ Pseudo-Apollodorus: Bibliotheca 1.8
  3. ^ Hesiod: Theogonien 243; Bibliotheca 1.11
  4. ^ Hesiod: Theogonien 337
  5. ^ Hyginus: Fabulæ, forordet.
  6. ^ The Oceanides (Aallottaret), tone poem for orchestra, Op. 73, Allmusic

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]