Hopp til innhold

Klippedomen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Klippedomen
Beliggenhet
Kart
Klippedomen
31°46′41″N 35°14′07″Ø

Klippedomen har oktogonal grunnplan

Klippedomen (arabisk: Qubbat As-Sakhrah) er en åttekantet muslimsk helligdom på Tempelhøyden i Jerusalem, der dens forgylte kuppel utgjør et kjent landemerke.

Den ble bygget i årene 687691 av Abd al-Malik, i det niende kalifatet. Domen regnes som verdens eldste islamske byggverk, og er muslimenes tredje helligste sted, etter Mekka og Medina.

Navnet kommer av den klippen som domen er bygd over, en steinformasjon med trapp ned til et lite kammer. Det var her man tror Muhammed startet sin himmelfart.[1]. Mange tror også at klippen er grunnsteinen til Det andre tempelet i Jerusalem som ble ødelagt av romerne i år 70 e.Kr.[2]

Selve kuppelen er 30 meter høy, mens det oktogonale bygget har en diameter på 46 meter. Kuppelen har vært gjenoppbygd flere ganger på grunn av jordskjelv.

Misvising

[rediger | rediger kilde]

Domen betegnes iblant feilaktig som en moské, hvilket den ikke er. Av mange blir Klippedomen feilaktig både referert til og nevnt som Al-Aqsa-moskeen. Årsaken til dette kan være at Klippedomen står på samme tomten som selve al-Aqsa-moskeen, og er mer iøynefallende enn sistnevnte. Området med diverse religiøse bygninger på Tempelhøyden går dessuten under fellesnavnet Al-Aqsa (Haram al-Sharif); og det inkluderer også Klippedomen.

Historie (utdrag)

[rediger | rediger kilde]

Korstogstiden

[rediger | rediger kilde]

Gjennom flere århundrer hadde kristne pilegrimer kunnet besøke Tempelhøyden, men på 1000-tallet eskalerte volden mot pilegrimer i Jerusalem; et eksempel på dette er da Al-Hakim bi-Amr Allah ga ordre om at Den hellige grav skulle ødelegges. Dette ble opptakten til Korstogene mot Jerusalem. Korstogsfarerne beleiret Jerusalem i 1099, og Klippedomen ble gitt til Augustinerordenen, som gjorde den om til en kirke. Al-Aqsa-moskeen, som ligger rett ved siden av Klippedomen, ble først tatt i bruk som kongelig slott, men gjennom mesteparten av 1100-tallet brukte Tempelridderne Al-Aqsa-moskeen som sitt hovedkvarter. Tempelridderordenen hadde blitt etablert rundt år 1119, og de mente at Klippedomen lå på det samme stedet som Salomos tempel hadde ligget. De kalte Klippedomen for Templum Domini, og ordenens stormestere (blant andre Everard des Barres og Renaud de Vichiers) brukte et segl der Klippedomen var det sentrale bildeelementet. Det tok ikke langt tid før det ble bygget runde tempelkirker rundt omkring i Europa etter mønster av Klippedomens arkitektur.[3]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Klippedomen i Store Norske Leksikon.
  2. ^ Wold, Sidsel (20. oktober 2013). «– Katastrofe å bygge et nytt tempel». NRK. Besøkt 28. januar 2021. 
  3. ^ Jacob Burckhardt, Peter Murray,, James C. Palmes (1986). The Architecture of the Italian Renaissance. University of Chicago Press. s. 81. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]