Hopp til innhold

Formel 1-sesongen 1957

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
FIA Formel 1-sesongen 1957
Forrige: 1956 Neste: 1958
Juan Manuel Fangio vant verdensmesterskapet for førere i 1957 i en Maserati 250F

Formel 1-sesongen 1957 var den åttende sesongen av FIAs Formel 1-verdensmesterskap. Sesongen startet 13. januar 1957 og ble avsluttet 8. september etter åtte løp. Mesterskapet ble vunnet av Juan Manuel Fangio, som tok sin fjerde tittel på rad og sin femte totalt, en rekord som skulle bli stående i nesten 50 år. I løpet av året ble det også kjørt en rekke Formel 1-løp som ikke inngikk i verdensmesterskapet.

Oppsummering av sesongen

[rediger | rediger kilde]

Fangio valgte igjen å bytte team, og gikk til Maserati før sesongstart. Beslutningen om å bytte viste seg å være helt riktig, ettersom Ferraris førere; Peter Collins, Eugenio Castellotti og Mike Hawthorn, ikke vant et eneste løp. Castellotti og Alfonso de Portago omkom i løpet av sesongen (dog ikke i Formel 1-ulykker), og året ble dermed en fullstendig katastrofe for Ferrari.

Stirling Moss, føreren som Fangio erstattet i Maserati, gikk til Vanwall. Fangio og Moss vant alle Grand Prix-løpene i sesongen, med fire seire til Fangio og tre til Moss. Fangios kjøring på Nürburgring, hvor han tok igjen Collins og Hawthorn på nest sidte runde etter at han tidligere ble liggende over et minutt bak dem etter et pitstop, var en klassiker.

På slutten av året ble det kunngjort at Fangio ikke ville ta en ny sesong i Formel 1. Maserati trakk seg også ut av sporten, av finansielle årsaker. Dette var også det siste året hvor det ble gitt poeng for delte kjøringer.

Løpskalender og resultatsammendrag

[rediger | rediger kilde]
Runde Løp Bane Dato Vinner Konstruktør Dekk Pole position Raskeste runde Rapport
1 Argentinas flagg Argentinas Grand Prix Buenos Aires 13. januar Argentinas flagg Juan Manuel Fangio Italias flagg Maserati P Storbritannias flagg Stirling Moss Storbritannias flagg Stirling Moss Rapport
2 Monacos flagg Monacos Grand Prix Monaco 19. mai Argentinas flagg Juan Manuel Fangio Italias flagg Maserati P Argentinas flagg Juan Manuel Fangio Argentinas flagg Juan Manuel Fangio Rapport
3 USAs flagg Indianapolis 500 Indianapolis 30. mai USAs flagg Sam Hanks USAs flagg Epperly-Offenhauser F USAs flagg Pat O'Connor USAs flagg Jim Rathmann Rapport
4 Frankrikes flagg Frankrikes Grand Prix Rouen-Les-Essarts 7. juli Argentinas flagg Juan Manuel Fangio Italias flagg Maserati P Argentinas flagg Juan Manuel Fangio Italias flagg Luigi Musso Rapport
5 Storbritannias flagg Storbritannias Grand Prix Aintree 20. juli Storbritannias flagg Tony Brooks
Storbritannias flagg Stirling Moss
Storbritannias flagg Vanwall P Storbritannias flagg Stirling Moss Storbritannias flagg Stirling Moss Rapport
6 Vest-Tysklands flagg Tysklands Grand Prix Nürburgring 4. august Argentinas flagg Juan Manuel Fangio Italias flagg Maserati P Argentinas flagg Juan Manuel Fangio Argentinas flagg Juan Manuel Fangio Rapport
7 Italias flagg Pescara Grand Prix Pescara 18. august Storbritannias flagg Stirling Moss Storbritannias flagg Vanwall P Argentinas flagg Juan Manuel Fangio Storbritannias flagg Stirling Moss Rapport
8 Italias flagg Italias Grand Prix Monza 8. september Storbritannias flagg Stirling Moss Storbritannias flagg Vanwall P Storbritannias flagg Stuart Lewis-Evans Storbritannias flagg Tony Brooks Rapport

Konstruktører og førere

[rediger | rediger kilde]

Følgende konstruktører og førere konkurrerte i Formel 1-verdensmesterskapet i 1957. Lista omfatter ikke de som bare deltok i Indianapolis 500.

Team Konstruktør Chassis Motor Dekk Førere Runder
Italias flagg Officine Alfieri Maserati Maserati 250F Maserati 250F1 2,5 L6
Maserati 250F1 2,5 V12
P Argentinas flagg Juan Manuel Fangio 1–2, 4–8
Storbritannias flagg Stirling Moss 1
Frankrikes flagg Jean Behra 1, 4–8
Argentinas flagg Carlos Menditeguy 1–2, 4–5
Italias flagg Giorgio Scarlatti 2, 6–8
USAs flagg Harry Schell 2, 4–8
Vest-Tysklands flagg Hans Herrmann 2
Spanias flagg Paco Godia 6–7
Italias flagg Scuderia Ferrari Ferrari 801 Ferrari DS50 2,5 V8 E


P

Storbritannias flagg Peter Collins 1–2, 4–6, 8
Italias flagg Luigi Musso 1, 4–8
Italias flagg Eugenio Castellotti 1
Storbritannias flagg Mike Hawthorn 1–2, 4–6, 8
Vest-Tysklands flagg Wolfgang von Trips 1–2, 8
Italias flagg Cesare Perdisa 1
Spanias flagg Alfonso de Portago 1
Argentinas flagg José Froilán González 1
Frankrikes flagg Maurice Trintignant 2, 4–5
Italias flagg Scuderia Centro Sud Maserati
Ferrari
250F
500
Maserati 250F1 2,5 L6
Ferrari 625 2,5 L4
P USAs flagg Harry Schell 1
Sveriges flagg Jo Bonnier 1, 7–8
Argentinas flagg Alejandro de Tomaso 1
USAs flagg Masten Gregory 2, 6–8
Frankrikes flagg André Simon 2
Vest-Tysklands flagg Hans Herrmann 6
Italias flagg Luigi Piotti Maserati 250F Maserati 250F1 2,5 L6 P Italias flagg Luigi Piotti 1–2, 7–8
Storbritannias flagg Owen Racing Organisation BRM P25 BRM P25 2,5 L4 D Storbritannias flagg Ron Flockhart 2, 4
Storbritannias flagg Roy Salvadori 2
USAs flagg Herbert MacKay-Fraser 4
Storbritannias flagg Jack Fairman 5
Storbritannias flagg Les Leston 5
Storbritannias flagg Connaught Engineering Connaught B Alta GP 2,5 L4 D Storbritannias flagg Stuart Lewis-Evans 2
Storbritannias flagg Ivor Bueb 2
Storbritannias flagg Cooper Car Company Cooper T43 Climax FPF 2,0 L4 A


D

Australias flagg Jack Brabham 2, 4
Storbritannias flagg Les Leston 2
Storbritannias flagg Mike MacDowel 4
Storbritannias flagg Roy Salvadori 5, 7
T43 Climax FPF 1,5 L4 D Storbritannias flagg Roy Salvadori 6
Storbritannias flagg Vandervell Products Vanwall VW 5 Vanwall 254 2,5 L4 P Storbritannias flagg Stirling Moss 2, 5–8
Storbritannias flagg Tony Brooks 2, 5–8
Storbritannias flagg Stuart Lewis-Evans 4–8
Storbritannias flagg Roy Salvadori 4
Storbritannias flagg H.H. Gould Maserati 250F Maserati 250F1 2,5 L6 D Storbritannias flagg Horace Gould 2, 4–8
Sveriges flagg Jo Bonnier Maserati 250F Maserati 250F1 2,5 L6 P Sveriges flagg Jo Bonnier 5
Storbritannias flagg Gilby Engineering Maserati 250F Maserati 250F1 2,5 L6 D Storbritannias flagg Ivor Bueb 5
Storbritannias flagg R.R.C. Walker Racing Team Cooper T43 Climax FPF 2,0 L4 D Australias flagg Jack Brabham 5, 7
T43 Climax FPF 1,5 L4 D Australias flagg Jack Brabham 6
Storbritannias flagg Bob Gerard Cooper T44 Bristol BS2 2.2 L6 D Storbritannias flagg Bob Gerard 5
Storbritannias flagg Bruce Halford Maserati 250F Maserati 250F1 2,5 L6 D Storbritannias flagg Bruce Halford 6–8
Vest-Tysklands flagg Dr Ing F. Porsche KG Porsche RS550 Porsche 547/3 1,5 F4 ? Italias flagg Umberto Maglioli 6
Vest-Tysklands flagg Edgar Barth 6
Storbritannias flagg Ridgeway Management Cooper T43
T41
Climax FPF 1,5 L4 D Storbritannias flagg Tony Marsh 6
Australias flagg Paul England 6
Nederlands flagg Ecurie Maarsbergen Porsche RS550 Porsche 547/3 1,5 F4 D Nederlands flagg Carel Godin de Beaufort 6
Storbritannias flagg J.B. Naylor Cooper T43 Climax FPF 1,5 L4 D Storbritannias flagg Brian Naylor 6
Storbritannias flagg Dick Gibson Cooper T43 Climax FPF 1,5 L4 D Storbritannias flagg Dick Gibson 6
Spanias flagg Francesco Godia Sales Maserati 250F Maserati 250F1 2,5 L6 P Spanias flagg Paco Godia 8
Sveits’ flagg  Ottorino Volonterio Maserati 250F Maserati 250F1 2,5 L6 P Sveits’ flagg  Ottorino Volonterio 8
Frankrikes flagg André Simon 8
  • Rosa bakgrunn angir Formel 2-deltakere i Tysklands Grand Prix på Nürburgring.

Sluttresultat førermesterskapet 1957

[rediger | rediger kilde]

Poeng ble gitt til de første fem plassene med henholdsvis 8, 6, 4, 3 og 2 poeng. 1 poeng ble gitt for raskeste runde. Poeng for delt kjøring ble delt likt mellom førerne, uansett hvor mange runder hver av dem hadde kjørt. Førere som hadde delt mer enn en bil under et løp fikk bare poeng for sin høyest plasserte bil. Kun de fem beste av de åtte løpene ble regnet med i sammendraget i verdensmesterskapet. I tabellen er tallene uten parentes poengene som ble regnet med i mesterskapet, mens tall i parentes er alle poengene.

Nr Fører ARG
Argentinas flagg
MON
Monacos flagg
500
USAs flagg
FRA
Frankrikes flagg
GBR
Storbritannias flagg
GER
Vest-Tysklands flagg
PES
Italias flagg
ITA
Italias flagg
Poeng
1 Argentinas flagg Juan Manuel Fangio 1 1* 1 Ret 1* 2 2 40 (46)
2 Storbritannias flagg Stirling Moss 8* Ret 1*1 / Ret1 5 1* 1 25
3 Italias flagg Luigi Musso Ret 2* 2 4 Ret 8 16
4 Storbritannias flagg Mike Hawthorn Ret Ret1 / Ret 4 3 2 6 13
5 Storbritannias flagg Tony Brooks 2 1 1 / Ret1 9 Ret 7* 11
6 USAs flagg Masten Gregory 3 8 4 4 10
7 USAs flagg Harry Schell 4 Ret1 / Ret 5 Ret 7 3 5 1 / Ret 10
8 USAs flagg Sam Hanks 1 8
9 Storbritannias flagg Peter Collins 6 1 / Ret Ret 3 Ret / 4 1 2 3 Ret 8
10 USAs flagg Jim Rathmann 2* 7
11 Frankrikes flagg Jean Behra 2 6 Ret 6 Ret Ret 6
12 Storbritannias flagg Stuart Lewis-Evans 4 Ret 7 Ret 5 Ret 5
13 Frankrikes flagg Maurice Trintignant 5 Ret 4 1 5
14 Vest-Tysklands flagg Wolfgang von Trips 6 1 Ret1 3 4
15 Argentinas flagg Carlos Menditeguy 3 Ret Ret Ret 4
16 USAs flagg Jimmy Bryan 3 4
17 USAs flagg Paul Russo 4 3
18 Storbritannias flagg Roy Salvadori DNQ Ret 5 Ret 2
19 USAs flagg Andy Linden 5 2
20 Italias flagg Giorgio Scarlatti Ret1 10 6 5 1 1
21 Spanias flagg Alfonso de Portago 5 1 1
22 Argentinas flagg José Froilán González 5 1 1
Australias flagg Jack Brabham 6 7 1 / Ret Ret 7 0
USAs flagg Johnny Boyd 6 0
Storbritannias flagg Bob Gerard 6 0
Italias flagg Cesare Perdisa 6 1 0
Sveriges flagg Joakim Bonnier 7 Ret Ret Ret 0
USAs flagg Marshall Teague 7 0
Storbritannias flagg Mike MacDowel 7 1 0
Storbritannias flagg Ivor Bueb Ret 8 0
USAs flagg Pat O'Connor 8 0
Spanias flagg Paco Godia Ret Ret 9 0
Argentinas flagg Alessandro de Tomaso 9 0
USAs flagg Bob Veith 9 0
Italias flagg Luigi Piotti 10 DNQ Ret Ret 0
Storbritannias flagg Horace Gould Ret Ret DNS Ret Ret 10 0
USAs flagg Gene Hartley 10 0
Storbritannias flagg Bruce Halford 11 Ret Ret 0
USAs flagg Jack Turner 11 0
Sveits’ flagg  Ottorino Volonterio 11 1 0
Frankrikes flagg André Simon DNQ 11 1 0
USAs flagg Johnny Thomson 12 0
USAs flagg Bob Christie 13 0
USAs flagg Chuck Weyant 14 0
USAs flagg Tony Bettenhausen 15 0
USAs flagg Johnnie Parsons 16 0
USAs flagg Don Freeland 17 0
Storbritannias flagg Ron Flockhart Ret Ret 0
Vest-Tysklands flagg Hans Herrmann DNQ Ret 0
USAs flagg Les Leston DNQ Ret 0
Italias flagg Eugenio Castellotti Ret 0
USAs flagg Jimmy Reece Ret 0
USAs flagg Don Edmunds Ret 0
USAs flagg Johnnie Tolan Ret 0
USAs flagg Al Herman Ret 0
USAs flagg Fred Agabashian Ret 0
USAs flagg Eddie Sachs Ret 0
USAs flagg Mike Magill Ret 0
USAs flagg Eddie Johnson Ret 0
USAs flagg Bill Cheesbourg Ret 0
USAs flagg Al Keller Ret 0
USAs flagg Jimmy Daywalt Ret 0
USAs flagg Ed Elisian Ret 0
USAs flagg Rodger Ward Ret 0
USAs flagg Troy Ruttman Ret 0
USAs flagg Eddie Russo Ret 0
USAs flagg Elmer George Ret 0
USAs flagg Herbert MacKay-Fraser Ret 0
Storbritannias flagg Jack Fairman Ret 0
Nr Fører ARG
Argentinas flagg
MON
Monacos flagg
500
USAs flagg
FRA
Frankrikes flagg
GBR
Storbritannias flagg
GER
Vest-Tysklands flagg
PES
Italias flagg
ITA
Italias flagg
Poeng
Farge Resultat
Gull Vinner
Sølv 2. plass
Bronse 3. plass
Grønn Fullførte løp med poeng
Blå Fullførte løp uten poeng
Lilla Fullførte ikke (Ret)
Rød Kvalifiserte seg ikke (DNQ)
Svart Diskvalifisert (DSQ)
Hvit Startet ikke (DNS)
Blank Skadet eller syk (INJ)
Trakk seg (WD)
Ekskludert (EX)
Møtte ikke opp (DNA)

Noter til tabellen:

  • Note 1: - Plasseringer delt mellom førere som delte bil.
  • Note 2: - For få runder kjørt for å få poeng
  • * Raskeste runde (1 poeng)

Resultater fra løp utenom verdensmesterskapet

[rediger | rediger kilde]

Øvrige Formel 1-løp i 1957, som ikke inngikk i verdensmesterskapet.

Løp Bane Dato Vinner Konstruktør Rapport
Argentinas flagg XI Buenos Aires Grand Prix Buenos Aires 27. januar Argentinas flagg Juan Manuel Fangio Italias flagg Maserati Rapport
Italias flagg VII Siracusa Grand Prix Siracusa 7. april Storbritannias flagg Peter Collins Italias flagg Lancia-Ferrari Rapport
Frankrikes flagg XVII Paus Grand Prix Pau 22. april Frankrikes flagg Jean Behra Italias flagg Maserati Rapport
Storbritannias flagg V Glover Trophy Goodwood 22. april Storbritannias flagg Stuart Lewis-Evans Storbritannias flagg Connaught-Alta Rapport
Italias flagg X Napoli Grand Prix Posillipo 28. april Storbritannias flagg Peter Collins Italias flagg Lancia-Ferrari Rapport
Frankrikes flagg XXIII Reims Grand Prix Reims-Gueux 14. juli Italias flagg Luigi Musso Italias flagg Lancia-Ferrari Rapport
Frankrikes flagg V Caen Grand Prix Caen 28. juli Frankrikes flagg Jean Behra Storbritannias flagg BRM Rapport
Storbritannias flagg IX BRDC International Trophy Silverstone 14. september Frankrikes flagg Jean Behra Storbritannias flagg BRM Rapport
Italias flagg V Modena Grand Prix Modena 22. september Frankrikes flagg Jean Behra Italias flagg Maserati Rapport
Marokkos flagg VI Marokkos Grand Prix Ain-Diab 27. oktober Frankrikes flagg Jean Behra Italias flagg Maserati Rapport

Referanser

[rediger | rediger kilde]


Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]