Hopp til innhold

Antocyanin

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Lilla blomkål inneholder antocyaniner.
Antocyaniner gir disse stemorsblomst deres mørke lilla pigmentering

Anthocyaniner (fra gresk ἄνθος, anthos, «blomst» + κυάνεος, kyanos, «mørk blå»)[1] er en stor gruppe fargestoffer. De tilhører gruppen av flavonoider og består av en del flavonon (en anthocyanidin) og en del karbohydrat. Farvestofferne opptrer i mange rød-blå nyanser og finnes vidt utbredt i planteriket som vannopløselige pigmenter, kan virke røde, lilla, blå eller svarte. Farvestoffernes nyanser er avheng av surhetsgraden (pH) i plantevevet.[2] I 1835 kalte den tyske farmasøyten Ludwig Clamor Marquart den kjemisk forbindelse som gir blomster en blå farge, Anthokyan, i sin avhandling Die Farben der Blüthen. Matplanter rike på antocyaniner som blåbær, bringebær, svart ris og svart soyabønner, blant mange andre som er røde, blå, lilla eller svarte. Noen av fargene på høstløv er avledet fra antocyaniner.[2][3]

Antocyaniner tilhører en overordnet klasse av molekyler kalt flavonoider syntetisert via fenylpropanoiders fiberkjede. De kan forekomme i alle vev av høyere planter, herunder blader, stengler, røtter, blomster og frukt. Antocyaniner er avledet fra antocyanidiner ved å tilsette sukker.[4] De er luktfrie og moderat snerpende.

Selv om det er godkjent som fargestoff for mat og drikke i EU, er antocyaniner ikke godkjent for bruk som tilsetningsstoff ettersom de ikke har blitt bekreftet som trygge når de brukes som mat- eller kosttilskuddsingredienser.[5] Det er ingen avgjørende bevis for at antocyaniner har noen effekt på menneskelig biologi eller sykdommer.[5][6][7]

Antocyaniner i planter

[rediger | rediger kilde]

Antocyaniner finnes i vevet til nesten alle karplanter, men finnes imidlertid ikke i nellikordenen, hvor de erstattes av betalainer (en gruppe av røde og gule indolerivater som forekommer som vekstpigment). Antocyaniner og betalainer har aldri blitt funnet i samme plante.[8]

Antocyaniner gir farge til blomstene til mange planter, for eksempel mange Meconopsis-arter og kultivarer.[9] Antocyaniner er også funnet i mange tulipaner, som Tulipa gesneriana, Tulipa fosteriana og Tulipa eichleri.[10]

Anthocyanin i planter
Plante Total mengde anthocyanin i 100 g (mg) Plante Total mengde anthocyanin i 100 g (mg)
Eple (Fuji, Gala, Red

delicious)

1,8; 3,2; 17[11] Stikkelsbær 6,43[11]
Bjørnebær 353[11] Surbær 2147,[11] 1480[12]
Svarthyll 1993[11] Fersken 4,7[11]
Tranebær 133[11] Blåbær (vill) 705,[11] 558[13]
Aubergine 35,1[11] Blåbær (dyrket) 529[11]
Blomme 12,5[11] Rødkål 113[11]
Rødløk 38,8[11] Pistacie 2,1[11]
Acaipalme 410[14] Sort krekling 4,180[15]
Sorte bringebær 589[16] Sorte ris 60[17]
Kirsebær 122[18] Sorte bønner 213[19]

Anvendelse

[rediger | rediger kilde]

Antocyaniner forekommer naturlig i mange matvarer og i tillegg brukes de som fargestofftilsetning (E163) til en rekke matvarer, deriblant leskedrikker og yoghurt. Antocyaniner er sterke antioksidanter og det er studier som indikerer at de kan dempe oksidativt stress i menneskekroppen. Inntak av for eksempel bær, rike på antocyaniner, anses derfor å kunne dempe oksidativt stress som igjen er knyttet til reduksjon av kronisk inflammasjon.[20] Store epidemiologiske studier som dokumenterer kostvaner over lengre tid knyttet til helse og sykdom har satt inntak av antocyaniner i sammenheng med flere positive helseeffekter. Imidlertid har slike studier begrensninger ved ikke å kunne bevise en årsakssammenheng.[21] Absorpsjon av antocyanidiner (aglykoner uten karbohydrat) i menneskeres fordøyningskanal går dårlig, de nedbrytes raskt og skilles deretter ut.[22] De antioksidative effektene av antocyaniner på mennesker og dyr har vært gjenstand for en rekke studier og i den senere tid er også dose-responsstudier inkludert.[23] Biologisk aktive metabolitter kan partielt forklare noen av effektene.

Noen antocyanidiner

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «antocyan»; «cyan», NAOB
  2. ^ a b Davies, Kevin M. (2004): Plant pigments and their manipulation, Blackwell, ISBN 978-1-4051-1737-1; s. 6
  3. ^ Archetti, Marco; Döring, Thomas F.; Hagen, Snorre B.; et al. (2011): «Unravelling the evolution of autumn colours: an interdisciplinary approach», Trends in Ecology & Evolution. 24 (3), s. 166–173. doi:10.1016/j.tree.2008.10.006. PMID 19178979.
  4. ^ Andersen, Øyvind M. (17. oktober 2001): «Anthocyanins», Encyclopedia of Life Sciences. John Wiley & Sons. doi:10.1038/npg.els.0001909. ISBN 978-0470016176.
  5. ^ a b "Scientific opinion on the re-evaluation of anthocyanins (E 163) as a food additive, EFSA Journal. 11 (4). [Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet European Food Safety Authority]: 3145. April 2013. doi:10.2903/j.efsa.2013.3145.
  6. ^ EFSA Panel on Dietetic Products, Nutrition and Allergies (2010): «Scientific Opinion on the substantiation of health claims related to various food(s)/food constituent(s) and protection of cells from premature aging, antioxidant activity, antioxidant content and antioxidant properties, and protection of DNA, proteins and lipids from oxidative damage pursuant to Article 13(1) of Regulation (EC) No 1924/20061», EFSA Journal. 8 (2): 1489. doi:10.2903/j.efsa.2010.1752.
  7. ^ Flavonoids, Micronutrient Information Center. Corvallis, Oregon: Linus Pauling Institute, Oregon State University. 2016.
  8. ^ Stafford, Helen A. (1994): «Anthocyanins and betalains: evolution of the mutually exclusive pathways», Plant Science. 101 (2), s. 91–98. doi:10.1016/0168-9452(94)90244-5.
  9. ^ «Colour range within genus», Meconopsis Group. Arkivert fra originalen 4. mai 2020.
  10. ^ Marissen, N.; van Doorn, W.; van Meeteren, U. (2005): Proceedings of the Eighth International Symposium on Postharvest Physiology of Ornamental Plants, International Society for Horticultural Science, s. 248.
  11. ^ a b c d e f g h i j k l m n Riaz, M.; Zia-Uh-Haq, M.; Saad, B. (2016): «Occurrence of Anthocyanins in Plants». Anthocyanins and Human Health: Biomolecular and therapeutic aspects, s. 35-46.
  12. ^ Wu, X.; Gu, L.; Prior, R.L. et al. (2004): «Characterization of anthocyanins and proanthocyanidins in some cultivars of Ribes, Aronia, and Sambucus and their antioxidant capacity». Journal of Agricultural and Food Chemistry. 52 (26): 7846–56. doi:10.1021/jf0486850. PMID 15612766.
  13. ^ Hosseinian, F.S.; Beta, T. (2007): «Saskatoon and wild blueberries have higher anthocyanin contents than other Manitoba berries», Journal of Agricultural and Food Chemistry. 55 (26): 10832–8. doi:10.1021/jf072529m. PMID 18052240.
  14. ^ Moura, A.; Silva, V.; Oldoni, T. et al. (2018) «Optimization of phenolic compounds extraction with antioxidant activity from açaí, blueberry and goji berry using response surface methodology». Emirates Journal of Food and Agriculture. 30 (3): 180–189. doi:10.9755/ejfa.2018.v30.i3.1639.
  15. ^ Ogawa K, Sakakibara H, Iwata R et al. (2008): «Anthocyanin Composition and Antioxidant Activity of the Crowberry (Empetrum nigrum) and Other Berries», Journal of Agricultural and Food Chemistry. 56 (12): 4457–62. doi:10.1021/jf800406v. PMID 18522397.
  16. ^ Wada, L.; Ou, B. (2002): «Antioxidant activity and phenolic content of Oregon caneberries», Journal of Agricultural and Food Chemistry. 50 (12): 3495–500. doi:10.1021/jf011405l. PMID 12033817.
  17. ^ Hiemori, M.; Koh, E.; Mitchell, A. (2009): «Influence of Cooking on Anthocyanins in Black Rice (Oryza sativa L. japonica var. SBR)», Journal of Agricultural and Food Chemistry. 57 (5): 1908–14. doi:10.1021/jf803153z. PMID 19256557.
  18. ^ Wu, X.; Beecher, G.R.; Holden, J.M. et al. (2006) «Concentrations of anthocyanins in common foods in the United States and estimation of normal consumption», Journal of Agricultural and Food Chemistry. 54 (11): 4069–75. doi:10.1021/jf060300l. PMID 16719536.
  19. ^ Takeoka, G.; Dao, L.; Full, G. et al. (1997): «Characterization of Black Bean (Phaseolus vulgaris L.) Anthocyanins». Journal of Agricultural and Food Chemistry. 45 (9): 3395–3400. doi:10.1021/jf970264d.
  20. ^ Karlsen, Anette; Retterstøl, Lars et a. (august 2007): «Anthocyanins inhibit nuclear factor-kappaB activation in monocytes and reduce plasma concentrations of pro-inflammatory mediators in healthy adults», The Journal of Nutrition 137(8): 1951-4. doi: 10.1093/jn/137.8.1951.
  21. ^ Cassidy, Aedín; Mukamal, Kenneth J. (januar 2013): «High anthocyanin intake is associated with a reduced risk of myocardial infarction in young and middle-aged women», Circulation, 127(2), s. 188-196. doi:10.1161/CIRCULATIONAHA.112.122408.
  22. ^ «Flavonoids», Oregon State University
  23. ^ Xu, Zhongliang; Xie, Jiewen (februar 2021): «Anthocyanin supplementation at different doses improves cholesterol efflux capacity in subjects with dyslipidemia-a randomized controlled trial», European Journal of Clinical Nutrition, 75(2), s. 345-354. doi:10.1038/s41430-020-0609-4.

Litteratur

[rediger | rediger kilde]

Further reading

[rediger | rediger kilde]
  • Andersen, O.M. (2006). Flavonoids: Chemistry, Biochemistry and Applications. Boca Raton FL: CRC Press. ISBN 978-0-8493-2021-7. 
  • Gould, K.; Davies, K.; Winefield, C., red. (2008). Anthocyanins: Biosynthesis, Functions, and Applications. Springer. ISBN 978-0-387-77334-6. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Antocyanin&oldid=24695514»