Hopp til innhold

Aztekerkalenderen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Solsteinen, som viser aztekerkalenderen, utstilt på Museo Nacional de Antropología i Mexico by

Aztekerkalenderen er et kalendersystem som ble brukt av aztekerne og andre mesoamerikanske folk i det sentrale Mexico. Den har den samme grunnleggende strukturen som andre mesoamerikanske kalendere, slik som mayakalenderen.

Kalenderen består av en 365-dagers syklus som kalles xiuhpohualli og en 260-dagers rituell syklus som kalles tonalpohualli. Kombinasjonen av disse to syklusene danner en 52-årsperiode som ofte kalles en «kalenderrunde». Xiuhpohualli regnes som landbrukskalenderen, ettersom den er basert på sola, mens tonalpohualli regnes som den religiøse kalenderen.

Det 365-dagers kalenderåret begynte rundt vårjevndøgn.

Tonalpohualli

[rediger | rediger kilde]

Datoene i den 260-dagers religiøse kalenderen består av et tall fra 1 til 13 og ett av tjue dagtegn. Hver dag øker både tallet og dagtegnet: 1 krokodille etterfølges av 2 vind, 3 hus, 4 øgle, og så videre, opp til 13 strå. Deretter begynner man å telle på nytt, men fortsetter i rekka av tegn, noe som gir 1 jaguar, 2 ørn, og så videre. Den tjuende dagen er 7 blomst, og man begynner så på nytt med dagtegna: 8 krokodille, 9 vind, og så videre. De ulike kombinasjonene av 13 tall og 20 dagtegn gir til sammen 260 dager.

Dagtegna i aztekerkalenderen er identiske med de som ble brukt av mixtekerne. Hvert av tegna er også forbundet med hver sin himmelretning. Tegnas utforming varierer litt; de følgende er tatt fra Codex Magliabechiano:

Tegn Navn på nahuatl Uttale Norsk oversettelse Himmelretning
Cipactli [siˈpaktɬi] Krokodille Øst
Ehēcatl [eʔˈeːkatɬ] Vind Nord
Calli [ˈkalli] Hus Vest
Cuetzpalin [kʷetsˈpalin] Øgle Sør
Cōātl [ˈkoː(w)aːtɬ] Slange Øst
Miquiztli [miˈkistɬi] Død Nord
Mazātl [ˈmasaːtɬ] Rådyr Vest
Tōchtli [ˈtoːtʃtɬi] Kanin Sør
Ātl [ˈaːtɬ] Vann Øst
Itzcuintli [itsˈkʷintɬi] Hund Nord
Ozomatli
Ozomahtli
[osoˈmaʔtɬi] Ape Vest
Tegn Navn på nahuatl Uttale Norsk uttale Himmelretning
Malīnalli [maliːˈnalli] Gras Sør
Ācatl [ˈaːkatɬ] Strå Øst
Ocēlōtl [oˈseːloːtɬ] Jaguar Nord
Cuāuhtli [ˈkʷaːwtɬi] Ørn Vest
Cōzcacuāuhtli [koːskaˈkʷaːwtɬi] Gribb Sør
Ollīn [ˈolliːn] Jordskjelv Øst
Tecpatl [ˈtekpatɬ] Flint Nord
Quiyahuitl [kiˈ(j)awitɬ] Regn Vest
Xōchitl [ˈʃoːtʃitɬ] Blomst Sør

Hver av de 20 gruppene på 13 dager ble forbundet med hver sin guddom:

Datoer Guddom
1 krokodille – 13 strå Ometeotl
1 jaguar – 13 død Quetzalcoatl
1 rådyr – 13 regn Tepeyollotl
1 blomst – 13 gras Huehuecoyotl
1 rådyr – 13 slange Chalchiuhtlicue
1 død – 13 flint Tonatiuh
1 regn – 13 ape Tlaloc
1 gras – 13 øgle Mayahuel
1 slange – 13 jordskjelv Xiuhtecuhtli
1 flint – 13 hund Mictlantecuhtli
Datoer Guddom
1 ape – 13 hus Patecatl
1 øgle – 13 gribb Itztlacoliuhqui
1 jordskjelv – 13 vann Tlazolteotl
1 hund – 13 vind Xipe Totec
1 hus – 13 ørn Itzpapalotl
1 gribb – 13 kanin Xolotl
1 vann – 13 krokodille Chalchiuhtotolin
1 vind – 13 jaguar Chantico
1 ørn – 13 rådyr Xochiquetzal
1 kanin – 13 blomst Xiuhtecuhtli

Litteratur

[rediger | rediger kilde]