Preken (fra latin praedicare, «å utrope») eller forkynnelse, betegner de taler som prester og religiøse lærere holder for en menighet eller gruppe mennesker, hvor de legger ut om sin tro og forsøker å vinne tilslutning for denne, samt oppmuntre til et liv i overensstemmelse med denne. Prekener er et forsøk på overtalelse, på å få dem som stiller seg tvilende eller uenige, til å akseptere predikantens syn og selv tro på det samme.

Jesus Kristus som forkynner, maleri av Carl Heinrich Bloch.

Preken er en del av den kristne gudstjenesten,[1] og kan i prinsippet skje hvor som helst, også utendørs.

I middelalderen var prekenen av størst betydning på misjonsmarken, der hedninger skulle omvendes til kristendommen. I 1907 stod det fremdeles i den autoriserte danske utgaven av den katolske messeboken: «Hvis det skal være preken, holdes den som regel etter evangeliet[2]

I kristen språkbruk er homiletikk læren om prekekunsten.

Se også

rediger

Referanser

rediger
  1. ^ Ellingsen, Ingemann: «preken» i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 11. november 2022 fra [1]
  2. ^ Lorenz Bergmann: Kirkehistorie, bind 1 (s. 214), forlaget Haase, København 1973