Pawnee
Pawnee er et nordamerikansk urfolk fra de store slettene (prærien) i det sentrale USA. Historisk har levd i Nebraska og nordlige Kansas, men som i dag er basert i Oklahoma.[1]
De er føderalt anerkjent av de amerikanske myndigheter som Pawnee Nation of Oklahoma, som har hovedkontor i Pawnee i Oklahoma. Deres pawneespråk tilhører den kaddanske språkfamilien, og deres navn på seg selv er Chatiks si chatiks eller «Men of Men» på engelsk.[2]
Historisk sett bodde pawneefolket i landsbyer med jordhytter nær elvene Loup, Republican og South Platte. De faste landsbyene huset to eller flere familier og tjue eller flere mennesker.[1] Pawnee-stammens økonomiske aktiviteter gjennom året vekslet mellom å dyrke avlinger og jakte på bison. På 1700-tallet var pawneene allierte med Frankrike og spilte en viktig rolle i å begrense den spanske utvidelsen på de store slettene. Pawneene bekjempet Spanias utsendinger for godt i et slag i 1720.
De levde langs elveområdene Loup (ickariʾ) og Platte (kíckatuus) i århundrer. Imidlertid begynte flere stammer fra de store innsjøene å bevege seg inn på de store slettene (Great Plains) og trenge inn på pawneenes områder, blant disse dakotafolket, lakota (páhriksukat / paahíksukat) («kutte hals») og cheyenne (sáhe / sáhi). Arapaho (sáriʾitihka) («hundespiser») flyttet også inn i området til pawneene. Samlet omtalte pawneefolket disse stammene som cárarat («fiendestamme») eller cahriksuupiíruʾ («fiende»). Pawnee var tidvis i krig med comanchestammen (raaríhtaʾ) og kiowaene (káʾiwa) lenger sør.[3]
Demografi
redigerPå begynnelsen av 1700-tallet utgjorde pawneefolket mer enn 60 000 mennesker.[4]
På begynnelsen av 1800-tallet levde rundt beregnet 10 000 til 12 000 fra pawneefolket i Nebraska. Grunnet deres få antall hadde de lite å frykte fra sine tradisjonelle fiender.[5]
I løpet av 1800-tallet førte smittsomme sykdommer og epidemier av kopper og kolera fra europeere til at pawnee-stammen nesten ble utryddet.[6] I 1860 var pawneebefolkningen redusert til bare 4000.[7] Den sank ytterligere mellom 1857 og 1876, på grunn av sykdom, avlingssvikt, krigføring og regjeringens rasjoneringspolitikk, til færre enn 2000 mennesker,[8] hvoretter pawneene ble tvunget til å flytte til Indianerterritoriet (Indian Territory), som senere ble Oklahoma. Ved 1900 var det bare rundt 600 igjen.[9] På slutten av 1900-tallet hadde befolkningen økt til rundt 2400, hvorav de fleste bodde rundt hovedkvarteret til stammerådet i Pawnee i Oklahoma.[8]
Referanser
rediger- ^ a b Parks, Douglas R.: «Pawnee», Encyclopedia of Oklahoma History and Culture. Oklahoma Historical Society. Arkivert fra originalen 5. august 2011.
- ^ Viola, Herman J. (2008): Warriors in Uniform: The legacy of American Indian heroism. National Geographic Books. ISBN 9781426203619; s. 101.
- ^ «Shar-I-Tar-Ish. A Pawnee Chief», From History Of The Indian Tribes Of North America
- ^ «Culture - Pawnee History», Pawnee History
- ^ «The Pawnee and the Lakota Sioux», Nebraska Studies
- ^ «Pawnee (tribe)», The Encyclopedia of Oklahoma History and Culture
- ^ «Pawnee Nation of Oklahoma», Whose Land
- ^ a b «Pawnees», Encyclopedia of the Great Plains
- ^ «Pawnee», Spartacus Educational
Litteratur
rediger- Blaine, Martha R. (1990). Pawnee Passage 1870–1875. Norman, OK: University of Oklahoma Press. ISBN 0-8061-2300-1.
- Blaine, Martha R. (1980). The Pawnee: A critical bibliography. Newberry Library. Indiana University Press. ISBN 978-02533-1502-1.